Høyt elskede,
I natt har Gud slått en strek over våre overtredelser; i natt åpnes Jesu grav, og med den himmelen for oss. I natt går Kristus gjennom all verdens, all historiens, og all vår histories mørke for å hente os inn i sitt lys. I denne den helligste av alle netter seirer Guds barmhjertighet over all synd, all skyld, all død.
I natt forstår vi at Kristus, Den Oppstandne, han som døde for oss, for at vi kunne oppstå med ham, at han er Guds barmhjertighet. Vi forstår, nei, vi erfarer, at selv når vårt eget hjerte fordømmer oss er Guds barmhjertighet større. I denne hellige natt ber vi om at påskelyset må brenne videre uten opphør i våre liv.
I denne natt stråler lyset frem for alle vi som sitter i mørke og dødens skygge, alle vi hvis liv ikke har levd opp til våre kall, alle vi som har sviktet, alle vi som ikke kan tilgi oss selv. I natt viser Guds avmakt seg større enn alt, hans kjærlighet grenseløs, hans miskunn og frelsesvilje uten ende.
I denne hellige natt blir vi nye, «det gamle er forbi, se noe nytt har blitt til». I natt er vi alle nydøpte. Denne natt forkynner at lyset fra Kristus ikke kan dø; hand hellige Kirke forkynner Guds frelsesvilje med stor jubel – i natt er vi som den gode røver over hvem Jesus bøyet seg på korset og sa: «Sannelig, det sier jeg deg, i dag skal du være med meg i Paradis». I natt blir alle gravsteder håpets tegn, for Kristus er oppstanden»
I natt er vi som fortapte barn, omsluttet av Faderens grenseløse kjærlighet og tilgivelse: vi kalles til vennskapet med Gud. Kristus Jesus, Vårherre, skal ikke miste noen av dem Faderen har gitt ham. Med ham står våre hjerter i natt opp fra de døde, mørket viker – og vi står foran det ansikt som ikke husker våre overtredelser, men som tilgir og vil gi oss livet i eie. AMEN.
(diakon Henrik von Achen)