{"id":18032,"date":"2023-03-24T14:38:09","date_gmt":"2023-03-24T14:38:09","guid":{"rendered":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=18032"},"modified":"2023-03-24T14:38:11","modified_gmt":"2023-03-24T14:38:11","slug":"hyrdebrev-om-menneskelig-seksualitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=18032","title":{"rendered":"Hyrdebrev om menneskelig seksualitet"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

CONFERENTIA EPISCOPALIS SCANDI\u00c6<\/p>\n\n\n\n

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet<\/p>\n\n\n\n

  1. S\u00f8ndag i fasten 2023<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre!<\/p>\n\n\n\n

    Fastens f\u00f8rti dager minner om de f\u00f8rti dager Kristus fastet i \u00f8demarken. Men det er ikke alt. I Bibelen st\u00e5r f\u00f8rti-dagers perioder stadig for etapper i Guds frelsesverk, som fortsetter den dag i dag. Det f\u00f8rste av slike inngrep fant sted p\u00e5 Noas tid. Da Herren s\u00e5 hvor destruktivt mennesket var blitt,[1] overgav han jorden til en rensende d\u00e5p. \u2018Og regnet str\u00f8mmet ned p\u00e5 jorden i f\u00f8rti dager og f\u00f8rti netter.\u2019[2] Derp\u00e5 fulgte en ny begynnelse.<\/p>\n\n\n\n

    Da Noa og slekten hans igjen tr\u00e5dte ut i en renvasket verden, sluttet Gud sin f\u00f8rste pakt med alt kj\u00f8d. Han lovet at flom aldri mer ville \u00f8delegge jorden. Av mennesket fordret han rettferd: \u00c5 \u00e6re Gud, \u00e5 bygge fred, \u00e5 v\u00e6re fruktbart. Vi kalles til \u00e5 leve velsignet her p\u00e5 jord, til \u00e5 finne glede i hverandre. V\u00e5rt potensiale er vidunderlig, s\u00e5 lenge vi husker hvem vi er, for Gud skapte mennesket i sitt bilde.[3] Bildet er vi kalt til \u00e5 realisere ved livsvalgene vi tar. For \u00e5 bekrefte pakten, gav Gud et himmelsk tegn: \u2018Jeg setter buen min i skyene, den skal v\u00e6re et tegn p\u00e5 pakten mellom meg og jorden. N\u00e5r [\u2026] buen blir synlig i skyene, vil jeg tenke p\u00e5 pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kj\u00f8d.\u2019[4]<\/p>\n\n\n\n

    Paktstegnet, regnbuen, er i v\u00e5r tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens m\u00e5lsetning. I den grad m\u00e5lsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter \u00e5 bli sett, deler vi den. Kirken ford\u00f8mmer all urettferdig diskriminering, ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn og legning. Men vi erkl\u00e6rer oss uenige n\u00e5r bevegelsen fremmer et syn p\u00e5 menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kj\u00f8nn var tilfeldig. Og vi protesterer n\u00e5r slike vyer p\u00e5legges barn som om de var, ikke v\u00e5gale hypoteser, men vedtatt sannhet lagt p\u00e5 mindre\u00e5riges skuldre som en byrde av selv-bestemmelse de ikke har kraft til \u00e5 b\u00e6re. Det er snodig: V\u00e5rt kropps-fikserte samfunn tar egentlig sv\u00e6rt lett p\u00e5 kroppen. Det ser ikke kroppen som identitetsb\u00e6rende. Det antar at eneste identitet som virkelig teller, er subjektiv selvoppfatning. Vi konstruerer helst oss selv i v\u00e5rt eget bilde.<\/p>\n\n\n\n

    N\u00e5r vi bekjenner at Gud skapte oss i sitt bilde, viser bildet til mer enn bare sjelen. Gudsbildet sitter oss, p\u00e5 mystisk vis, i kroppen \u00f2g. For kristne, er kroppen en vesentlig del av personlig identitet. Vi tror p\u00e5 kj\u00f8dets oppstandelse. Selvsagt skal vi \u2018alle forvandles\u2019.[5] Hvordan kroppen v\u00e5r vil fortone seg i evighet, kan vi enn\u00e5 ikke ane. Men vi tror p\u00e5 bibelsk grunnlag, rotfestet i tradisjonen, at enheten utgjort av intellekt, sjel og kropp vil vare evig. I evigheten vil vi forbli gjenkjennelige som dem vi er n\u00e5, men konfliktene som n\u00e5 st\u00e5r i vei for at v\u00e5rt sanne selv utfoldes harmonisk, vil v\u00e6re l\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

    \u2018Ved Guds n\u00e5de er jeg det jeg er\u2019.[6] Paulus m\u00e5tte kjempe med seg selv for \u00e5 komme med denne bekjennelsen i tro. Det m\u00e5 vi alle, stort sett. Vi er oss s\u00e5rt bevisst alt vi ikke er; vi fokuserer p\u00e5 gaver vi ikke har f\u00e5tt, p\u00e5 kj\u00e6rlighet og bekreftelse som har manglet i v\u00e5re liv. S\u00e5 blir vi triste. Og vil ta igjen det tapte. Iblant er det rimelig. Ofte er det forgjeves. For \u00e5 n\u00e5 frem til selvaksept, m\u00e5 vi forholde oss til virkeligheten slik den er. Virkeligheten i v\u00e5re liv omfavner v\u00e5re selvmotsigelser og s\u00e5r. Bibelen og helgenenes liv bekrefter stadig at s\u00e5rene v\u00e5re ved n\u00e5de kan bli kilder til helbredelse, b\u00e5de for oss selv og for andre.<\/p>\n\n\n\n

    Gudsbildet i v\u00e5r natur viser seg i mannens og kvinnens gjensidighet. Kvinne og mann er skapt for hverandre. Budet om fruktbarhet avhenger av enheten dem i mellom. Enheten helliges i bryllupspakten. I Skriften blir bryllupet mellom mann og kvinne et bilde p\u00e5 Guds samkvem med mennesket, som skal fullbyrdes i Lammets bryllupsfest ved tidens ende.[7] Det vil ikke si at slik enhet for oss er ukomplisert eller smertefri. For noen synes den en umulighet. P\u00e5 det helt intime plan, kan integreringen i oss selv av mannlige og kvinnelige s\u00e6rtrekk v\u00e6re vanskelig. Dette er noe Kirken anerkjenner. Kirken \u00f8nsker \u00e5 omfavne og tr\u00f8ste alle som av slike grunner sliter.<\/p>\n\n\n\n

    Som deres biskoper, understreker vi: Vi er her for alle, for \u00e5 vandre sammen med alle. Lengselen etter kj\u00e6rlighet og seksuell integritet ber\u00f8rer oss mennesker dypt. Vi er s\u00e5rbare p\u00e5 omr\u00e5det. T\u00e5lmodighet kreves p\u00e5 veien til helhet. Ethvert steg fremad er grunn til glede. Et kvantesprang skjer, for eksempel, ved fremgang fra tilfeldige forhold til trofasthet, om s\u00e5 det trofaste forhold ikke helt samstemmer med en sakramentalt velsignet, objektivt velordnet bryllupspakt. Enhver s\u00f8ken etter integritet fortjener respekt og oppmuntring. Vekst i visdom og dyd er organisk. Slik vekst skjer gradvis. P\u00e5 samme tid m\u00e5 vekst, for \u00e5 v\u00e6re fruktbar, strekkes mot et m\u00e5l. V\u00e5r oppgave og misjon som biskoper er \u00e5 peke mot Kristi buds fredelige, livgivende vei. Den kan synes trang n\u00e5r vi f\u00f8rst setter ut, men blir bredere jo lenger vi kommer. Vi gjorde dere urett, b\u00f8d vi dere mindre enn som som s\u00e5; ikke ble vi vigslet for kun \u00e5 forfekte v\u00e5re egne, innskrenkede oppfatninger. <\/p>\n\n\n\n

    I Kirkens gjestfrie fellesskap er det plass til alle. Kirken, leser vi i en gammel tekst, er \u2018Guds miskunn som senker seg over menneskeheten\u2019.[8] Guds miskunn utelukker ingen. Men den setter et h\u00f8yt ideal. Idealet finner uttrykk i budene. De lar oss vokse ut av v\u00e5re altfor trange anelser om hvem vi er. Vi kalles til \u00e5 bli nye kvinner og menn. I oss alle finnes kaos-elementer som m\u00e5 ordnes. Deltagelse i sakramentene forutsetter at vi konkret lever i henhold til pakten som ble forseglet i Kristi Blod. I blant er omstendighetene s\u00e5nn, at en katolikk for en tid ikke kan motta sakramentene. Han eller hun slutter ikke derfor \u00e5 v\u00e6re et medlem av Kirken. Nei! Opplevelsen av indre eksil kan f\u00f8re til en dypere erfaring av tilh\u00f8righet. Ofte er det d\u00e9t eksiler f\u00f8rer til i Bibelen. Alle m\u00e5 vi foreta v\u00e5r egen reise fra Egypt til det lovede land, men vi vandrer ikke alene.<\/p>\n\n\n\n

    Ogs\u00e5 i trengselstid omgis vi av tegnet p\u00e5 Guds f\u00f8rste pakt. Det byr oss s\u00f8ke meningen med livet, ikke i enkelte fragmenter av regnbuens lys, men i det fulle, str\u00e5lende spektrums guddommelige opphav, som er av Gud og kaller oss til \u00e5 bli Gud lik. Som disipler av Kristus, han som er Guds bilde,[9] kan vi ikke redusere regnbuens tegn til noe mindre enn den livgivende pakt mellom Skaper og skapelse. Gud har gitt oss dyrebare l\u00f8fter for at vi, ved dem, skal \u2018f\u00e5 del i guddommelig natur\u2019.[10] Guds bilde innprentet p\u00e5 v\u00e5rt vesen lengter etter helliggj\u00f8relse i Kristus. Enhver forestilling om menneskelig begj\u00e6r som legger listen lavere enn dette, er ufullstendig fra et kristent synspunkt.<\/p>\n\n\n\n

    Begreper om hva det betyr \u00e5 v\u00e6re menneske, og derved et seksuelt vesen, er i stadig endring. Det som i dag tas for gitt, forkastes kanhende i morgen. Legger vi mye av oss selv i forgjengelig teori, risikerer vi \u00e5 bli s\u00e5ret. Vi trenger r\u00f8tter som g\u00e5r dypt. La oss da tilegne oss grunnprinsippene i kristen menneskeforst\u00e5else mens vi strekker ut en h\u00e5nd i vennskap, med respekt, til dem som f\u00f8ler seg fremmedgjort. Vi skylder Herren, oss selv og v\u00e5rt samfunn \u00e5 oppgi regnskap for det vi tror, og for hvorfor vi mener det er sant.<\/p>\n\n\n\n

    Mange forfjamses av tradisjonell kristen l\u00e6re om seksualitet. Til dem vil vi tilby et vennskapelig r\u00e5d. F\u00f8rst og fremst: pr\u00f8v \u00e5 bli bedre kjent med Kristi kall og l\u00f8fter. L\u00e6r ham \u00e5 kjenne gjennom Skriften og i b\u00f8nn, ved liturgien og ved studier av Kirkens fullstendige l\u00e6re, ikke kun av enkelte brokker hist og pist. Ta del i Kirkens liv. Da vil det skje at de opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5ls horisont blir videre; hjerte og forstand likes\u00e5. For det annet, vurd\u00e9r hvor begrenset en rent sekul\u00e6r fremstilling av seksualitet n\u00f8dvendigvis er. En slik fremstilling trenger \u00e5 berikes. Vi beh\u00f8ver adekvat uttrykk for \u00e5 snakke om s\u00e5 viktige ting. Vi vil ha dyrebare bidrag \u00e5 komme med hvis vi gjenoppdager seksualitetens sakramentale rolle i Guds plan; hvis vi blir v\u00e0r det vakre ved kristen kyskhet samt vennskapets glede: Der erfarer vi at stor, befriende n\u00e6rhet lar seg finne ogs\u00e5 i ikke-seksuelle forhold.<\/p>\n\n\n\n

    Hensikten med Kirkens l\u00e6re er ikke \u00e5 vingeklippe kj\u00e6rligheten, men \u00e5 la den sveve. Ved slutten av prologen gjentar v\u00e5r katolske Katekisme fra 1992 et avsnitt fra Den romerske Katekisme utgitt i 1566: \u2018M\u00e5let for all l\u00e6re og undervisning m\u00e5 settes inn i den kj\u00e6rlighet som aldri tar ende. For vel skal man forklare hva som skal tros, h\u00e5pes eller gj\u00f8res, men fremfor alt m\u00e5 man vise V\u00e5r Herres kj\u00e6rlighet slik at alle forst\u00e5r at enhver moralsk handling som er sant kristen, ikke har annet opphav enn kj\u00e6rligheten, ei heller noe annet m\u00e5l.\u2019[11] Ved denne kj\u00e6rlighet ble hele verden skapt. Denne kj\u00e6rlighet gav form til v\u00e5r menneskenatur. Den fant suverent uttrykk i Kristi eksempel, l\u00e6re, frelsende lidelse og d\u00f8d. Den ble bekreftet i hans herlige oppstandelse, som vi forbereder oss til \u00e5 feire i l\u00f8pet av P\u00e5sketidens femti dager. M\u00e5tte v\u00e5rt katolske fellesskap, s\u00e5 mangefasettert og farverikt, b\u00e6re vitnesbyrd i sannhet om denne kj\u00e6rlighet.<\/p>\n\n\n\n

    +Czeslaw Kozon, K\u00f8benhavn \u2014 Praeses
    \n+Anders Cardinal Arborelius OCD, Stockholm
    \n+Peter B\u00fcrcher, Em. Reykjavik
    \n+Bernt Eidsvig CanReg, Oslo
    \n+Berislav Grgi\u0107, Troms\u00f8
    \nP Marco Pasinato, Ap.Adm. Helsinki
    \n+David Tencer OFMCap, Reykjavik
    \n+Erik Varden OCSO, Trondheim<\/p>\n\n\n\n

    [1] 1. Mosebok 6.5.
    \n[2] 1. Mosebok 7.12.
    \n[3] 1. Mosebok 9.6.
    \n[4] 1. Mosebok 9.13, 16.
    \n[5] 1. Korinterbrev 15.51.
    \n[6] 1. Korinterbrev 15.10.
    \n[7] Johannes\u2019 \u00c5penbaring 19.6.
    \n[8] Fra Skatthulen, en syrisk traktat fra 300-tallet.
    \n[9] Kolosserbrevet 1.15.
    \n[10] 2. Petersbrev 1.4.
    \n[11] Den katolske Kirkes katekisme, n. 25; jfr. Den romerske katekisme, Forord, n. 10; cf. 1. Korinterbrev 13.8.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    CONFERENTIA EPISCOPALIS SCANDI\u00c6 Hyrdebrev om menneskelig seksualitet S\u00f8ndag i fasten 2023 Kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre! Fastens f\u00f8rti dager minner om<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-18032","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18032","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=18032"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18032\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18034,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18032\/revisions\/18034"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=18032"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=18032"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=18032"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}