{"id":2524,"date":"2016-02-01T17:13:10","date_gmt":"2016-02-01T17:13:10","guid":{"rendered":"http:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=2524"},"modified":"2016-02-07T15:30:46","modified_gmt":"2016-02-07T15:30:46","slug":"inkardinasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=2524","title":{"rendered":"Inkardinasjon"},"content":{"rendered":"<h4><a href=\"http:\/\/bergen.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/img_codex_1000x250.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-2525\" src=\"http:\/\/bergen.katolsk.no\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/img_codex_1000x250-300x75.jpg\" alt=\"img_codex_1000x250\" width=\"300\" height=\"75\" \/><\/a>Hva er inkardinasjon? av msgr. Torbj\u00f8rn Olsen<\/h4>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Av en pressemelding fra OKB fremg\u00e5r det at pastor <em>Erik Andreas Heyerdahl Holth<\/em> som i 2012 ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap, n\u00e5 av pave Frans har f\u00e5tt godkjent sin tidligere prestevielse i PNCC (<em>Den polske nasjonale katolske kirke<\/em>) i USA, en s\u00e5kalt \u00abgammelkatolsk\u00bb kirke med gyldige sakramenter, men utenfor v\u00e5rt katolske fellesskap. Han har ogs\u00e5 f\u00e5tt dispensasjon fra s\u00f8libatet og biskop Eidsvig har f\u00e5tt fullmakt til \u00e5 \u00abinkardinere\u00bb ham i OKB. Det planlegges i Bergen 7. februar 2016<\/strong>.<\/p>\n<p>Hva menes s\u00e5 med \u00abinkardinasjon\u00bb? \u2013 De fleste har nok aldri f\u00f8r h\u00f8rt ordet.<\/p>\n<p>Kirkens lovbok fra 1983 inneholder i kan. 265 f\u00f8lgende generelle bestemmelse: <em>\u00abEnhver kleriker m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re inkardinert i en partikularkirke eller et personalprelatur eller i et institutt for gudviet liv eller et selskap utrustet med inkardinasjonsfullmakt \u2013 slik at det p\u00e5 ingen m\u00e5te gis rom for klerikere uten et overhode eller vagantklerikere.\u00bb<\/em> OKB er en s\u00e5kalt \u00abpartikularkirke\u00bb. Mange av v\u00e5re presteordener er et s\u00e5kalt \u00abinstitutt for gudviet liv\u00bb.<\/p>\n<p>Ordet \u00abinkardinasjon\u00bb ligner p\u00e5 ordet \u00abkardinal\u00bb og antyder som dette at en prest eller diakon (kleriker) p\u00e5 en s\u00e6rskilt m\u00e5te er tr\u00e5dt innenfor en partikularkirkes d\u00f8rtapp eller grenselinje.<\/p>\n<p>Ordningen med inkardinasjon er b\u00e5de gammel og ny. De f\u00f8rste spor finner vi helt tilbake til <em>konsilet i Nikea<\/em> (\u00e5r 325) som gav bestemmelser som grep inn mot migrerende eller omstreifende prester og diakoner (vaganter, jf. kann. 15 og 16). Slik ville man for enhver pris unng\u00e5 \u00abprivatpraktiserende diakoner og prester\u00bb som drev rundt og gjorde tjeneste etter eget forgodtbefinnende og uten noe ordnet livsgrunnlag. Dette m\u00e5 sees i forhold til ordinasjonen som jo er et sakrament og gjelder livet ut for den som er gyldig ordinert. Ordinasjonen m\u00e5tte korrespondere med en \u00f8konomisk, juridisk eller organisatorisk tilknytning til kirkeorganisasjonen.<\/p>\n<p><em>Konsilet i <\/em><em>Kalkedon<\/em> (\u00e5r 451) forb\u00f8d \u00ababsolutt ordinasjon\u00bb, dvs. ordinasjon uten at den ordinerte samtidig ble destinert for en kirkebygning tilh\u00f8rende en by, en landbesittelse, et martyrsted eller et kloster (jf. kan. 6).<\/p>\n<p><em>Tredje Laterankonsil<\/em> (\u00e5r 1179) forutsatte derimot ordinasjon uten en bestemt \u00abtittel\u00bb, men p\u00e5la da den ordinerende biskop plikt til \u00e5 gi den ordinerte n\u00f8dvendig hjelp inntil han fikk seg en kirke (jf. kan. 5). Det kom ogs\u00e5 til mange andre kompliserte bestemmelser som skulle holde \u00abstyr\u00bb p\u00e5 geistligheten.<\/p>\n<p>Det var f\u00f8rst lovboken fra 1917 som l\u00f8ste disse problem ved uavkortet krav om varig inkardinasjon. I de senere \u00e5rhundrer hadde inkardinasjossystemet mer og mer f\u00e5tt en ren disiplineringsfunksjon. Annet Vatikankonsil bekreftet inkardinasjonsprinsippet, men krevde at systemet gjennom reform skulle gj\u00f8res mer fleksibelt og form\u00e5lstjenlig (jf. PO 10). En inkardinasjon varer i prinsippet livet ut, men bortfaller dersom man forlater prestestanden eller blir inkardinert i et nytt bisped\u00f8mme\/ordenssamfunn (s\u00e5kalt \u00abomkardinasjon\u00bb).<\/p>\n<p>Frem til 1973 ble prestestudenter inkardinert i begynnelsen prestestudiene (f\u00f8rste tonsur). Siden er inkardinasjonen vanligvis blitt knyttet til diakonvielsen. I tillegg kommer andre inkardinasjoner. I lovboken fra 1983 heter det (kan. 269, nr. 1): <em>\u00abDi\u00f8cesanbiskopen m\u00e5 ikke skride til inkardinasjon av en kleriker medmindre hans partikularkirkes behov eller nytte fordrer det, og det idet gjeldende retts forskrifter med henblikk p\u00e5 respektabelt underhold av klerikerne st\u00e5r urokket.\u00bb<\/em> Det inneb\u00e6rer at det er bisped\u00f8mmets behov og finansielle muligheter til \u00e5 l\u00f8nne diakonene og prestene (for resten av livet) som skal v\u00e6re bestemmende for om en biskop kan ordinere\/inkardinere en person.\u00a0Uavhengig av om man er gyldig ordinert, m\u00e5 alts\u00e5 en prest vanligvis v\u00e6re inkardinert et sted for \u00e5 kunne gj\u00f8re prestetjeneste og blir utnevnt til geistlige embeter i Kirken. \u00d8nsker en eks-prest \u00e5 vende tilbake til prestestanden, m\u00e5 han inkardineres p\u00e5 nytt.<\/p>\n<p>Forutsetning for inkardinasjon i et bisped\u00f8mme er at presten \u00abskriftlig har erkl\u00e6rt \u2026 sin vilje til \u00e5 vie seg til [bisped\u00f8mmets] tjeneste\u00bb (kan. 269, nr. 3) og har gitt et h\u00f8ytidelig l\u00f8fte til biskopen om lydighet mot ham og hans rettmessige etterf\u00f8lgere. Han f\u00e5r s\u00e5 overrakt et s\u00e5kalt \u00abinkardinasjonsskriv\u00bb fra biskopen. Inkardinasjon m\u00e5 aldri forveksles med \u00abreordinasjon\u00bb som foretas n\u00e5r f.eks. en tidligere luthersk prest blir katolsk prest.<\/p>\n<p>N\u00e5r inkardinasjonen er p\u00e5 plass for<strong> Erik Andreas Heyerdahl Holth<\/strong>, kan han igjen begynne \u00e5 ut\u00f8ve sitt kall som katolsk prest. Det inneb\u00e6rer at han vil kunne f\u00e5 \u00abskriftem\u00e5lsfullmakt\u00bb, forrette messen og de andre sakramenter og preke. Han vil ogs\u00e5 kunne utnevnes til prestestillinger.<\/p>\n<p>Flere har spurt om dette inneb\u00e6rer \u00abinterkommunion\u00bb mellom Den katolske kirke og f.eks. trossamfunnet NKK som Erik Andreas Heyerdahl Holth tidligere tilh\u00f8rte, dvs. at man n\u00e5 kan motta sakramentene i hverandres kirker. S\u00e5 er ikke tilfelle. Sakramentalt fellesskap forutsetter et omfattende og strekt kirkefellesskap, hva som gjerne omtales med ord som <em>communio<\/em>. Det forutsetter mer enn gyldige sakramenter og eventuelt sammenfallende tro. Erik Andreas Heyerdahl Holth kom inn i dette v\u00e5rt katolske fellesskap alt i 2012. Inkardinasjonen g\u00e5r p\u00e5 de interne forhold mellom de troende som alt er i full <em>communio<\/em>, og spesielt p\u00e5 diakoners og presters forhold til det \u00f8vrige hierarki i Kirken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hva er inkardinasjon? av msgr. Torbj\u00f8rn Olsen &nbsp; Av en pressemelding fra OKB fremg\u00e5r det at pastor Erik Andreas Heyerdahl<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-2524","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2524","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2524"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2524\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2527,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2524\/revisions\/2527"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2524"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2524"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2524"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}