{"id":6363,"date":"2017-10-02T18:51:08","date_gmt":"2017-10-02T18:51:08","guid":{"rendered":"http:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=6363"},"modified":"2017-10-02T18:51:08","modified_gmt":"2017-10-02T18:51:08","slug":"r-i-p-sr-angeline-menting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/?p=6363","title":{"rendered":"R.I.P. Sr. Angeline Menting"},"content":{"rendered":"

\"Sr<\/a>Elisabeth Wilhelmina Menting var f\u00f8dt n\u00e6r Nijmegen i Nederland 05. januar 1928, men vokste opp i en mindre bygd helt nord i Nederland p\u00e5 grensen mot Tyskland. Hun var den eldste av ti s\u00f8sken, 5 br\u00f8dre og 4 s\u00f8stre. Hennes far var l\u00e6rer i en mindre bygd helt nord i Nederland p\u00e5 grensen mot Tyskland. Hun tok l\u00e6rerutdanning og \u00f8nsket straks \u00e5 bli ordenss\u00f8ster, nonne. Faren mente hun f\u00f8rst m\u00e5tte pr\u00f8ve seg i det sivile liv og dessuten m\u00e5tte hun n\u00e5 gi tilbake noe for at hun hadde f\u00e5tt utdanning ved \u00e5 hjelpe familien \u2013 ikke minst \u00e5 bidra til utdanning av broren, Teo, som hadde begynt prestestudier.<\/p>\n

Etter ett \u00e5r i l\u00e6rervirket, kom hun tilbake til familien og \u00f8nsket fortsatt \u00e5 f\u00f8lge klosterkallet. Faren mente at hun, etter \u00e5 ha holdt ut et \u00e5r under kummerlige forhold, kunne v\u00e6re klar for klosterlivet.<\/p>\n

I 1952 ble hun tatt opp som novise hos St. Franciskus Xaveriuss\u00f8strene og hun fikk klosternavnet s\u00f8ster Angeline. I 1954 avla hun de f\u00f8rste klosterl\u00f8ftene og fikk samtidig stilling som hjelpel\u00e6rer ved St. Paul skole. De f\u00f8lgende \u00e5rene tok hun utdanning i norsk og gjennomf\u00f8rte ulike l\u00e6rerkurs, s\u00e6rlig i musikk og forming. I 1956 ble hun ansatt som l\u00e6rer ved skolen og fikk ansvar for 3. og 4. klasse. Hun avla de evige klosterl\u00f8ftene 18. oktober 1957. I \u00e5rene senere arbeidet hun i hovedsak mellomtrinnet p\u00e5 St. Paul skole. Gjennom hele yrkeslivet var hun en flittig deltager p\u00e5 ulike l\u00e6rerkurs og skole\u00e5ret 1973-74 hadde hun permisjon for \u00e5 studere samfunnsfag ved H\u00f8yskolen i Bergen, hvoretter hun var godkjent som adjunkt. V\u00e5ren 1979 fikk hun brystkreft og etter dette var hennes arbeid som l\u00e6rer begrenset. Til juleferien i 1981 sluttet hun som l\u00e6rer ved St. Paul skole. Hun var den siste skoles\u00f8steren ved St. Paul skole og med henne var en periode over. Frem til privatskoleloven (n\u00e5 friskoleloven) ble innf\u00f8rt i 1970, var skolen uten offentlige tilskudd og helt avhengig av s\u00f8strenes ul\u00f8nnede og oppofrende innsats. Sr. Angeline var et forbilledlig eksempel p\u00e5 disse.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi kjente Sr. Angeline b\u00e5de som l\u00e6rer, kollega og venn. Hun var en myndig l\u00e6rer, de aller fleste vil nok slutte seg til betegnelsen \u00abstreng, men rettferdig\u00bb og legge det aller beste i det. Hun ventet at elevene arbeidet, oppf\u00f8rte seg ordentlig, ikke var slemme mot andre \u2013 og dette lot hun alle vite. Men hun var ikke av dem som bar p\u00e5 ting, n\u00e5r det var ryddet opp var det lagt bak og hun var vennligheten selv med et godt smil og klar latter. Selvh\u00f8ytidelig var hun aldri. En side av henne var sikkert preget av hennes familiebakgrunn, n\u00f8dvendigheten av n\u00f8ktern bruk av ressurser. Papiret skulle brukes p\u00e5 begge sider og \u00abgule ark\u00bb, mellomlagspapir som kom fra r\u00f8ntgeninstituttet var utmerket kladdepapir \u2013 p\u00e5 sl\u00f8yden skulle alt kapp brukes f\u00f8r et ny planke kunne sages. Det sies at Sr. Angeline plukket opp matpakker fra klasserommet som ikke var oppspist. Halvspiste skiver gikk til fuglene og hele skiver var jo mat, s\u00e5 spiste hun den selv. Det var intet hysterisk over det, men hennes personlige n\u00f8ysomhet var et positivt eksempel som ikke mindre er riktig i tiden fremover enn tidligere. Det er mange som er blitt preget av \u00e5 ha m\u00f8tt et helt menneske i Sr. Angeline.<\/p>\n

Sr. Angeline var nonne, hun gikk i ordensdrakt og ledet b\u00f8nnen i klassen og deltok i kirken. Det var ingen tvil om hennes forankring i troen, men heller ikke den bar hun p\u00e5 noen p\u00e5trengende m\u00e5te. Uten at hun la ut om dette til elever eller kolleger, var hennes respekt for andre og deres syn levende eksempel p\u00e5 at hun oppfylte forventingen til en katolsk l\u00e6rer om \u00e5 gjenkjenne Gud og sin egen bror i hver enkelt elev.<\/p>\n

Etter at sr. Angeline sluttet ved St. Paul skole, flyttet hun til Stord hvor s\u00f8strene st\u00f8ttet menighetens liv der. Hun hjalp med katekese og ved husbes\u00f8k. Da, i moden alder, fikk hun behov for f\u00f8rerkort for \u00e5 komme seg rundt og at hun maktet dette, er eksempel p\u00e5 hennes st\u00e5-p\u00e5-vilje. I 1988 ble s\u00f8sterhuset p\u00e5 Stord nedlagt og hun flyttet til Haugesund, hvor hun fortsatt var aktiv i menigheten og hadde ansvar for katekesen. I 2003 ble s\u00f8sterhuset nedlagt og hun ble slik den siste av Franciskuss\u00f8strene i Haugesund.<\/p>\n

Hennes protokoll hos s\u00f8strene kan ogs\u00e5 fortelle om en aktiv meds\u00f8ster i s\u00f8sterfellesskapet, som deltok i ordenes besluttende organer, hadde verv og p\u00e5tok seg oppgaver for kommuniteten.<\/p>\n

Sine siste \u00e5r fikk hun p\u00e5 s\u00f8strenes moderhus og eget gamlehjem p\u00e5 Maria Minde i Bergen. N\u00e5 er der kun tre Franciskuss\u00f8stre igjen – den yngste er 80 \u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sr. Angeline begraves fra V\u00e5r Frue kirke p\u00e5 Marias Minde torsdag 5. oktober kl. 11:00<\/strong>.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vi lyser fred over Sr. Angeline sitt minne.<\/p>\n

St. Franciskus Xaveriuss\u00f8strene<\/p>\n

Gjermund H\u00f8gh<\/em><\/p>\n

Jan Wilhelm Werner<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Elisabeth Wilhelmina Menting var f\u00f8dt n\u00e6r Nijmegen i Nederland 05. januar 1928, men vokste opp i en mindre bygd helt<\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-6363","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6363","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6363"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6363\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6366,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6363\/revisions\/6366"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6363"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6363"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/bergen.katolsk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}