Det nye kirkeåret begynte i dag – 1. søndag i Advent. I sin preken minnet sognepresten oss om at Advent er en ventetid, forberedelsestid til feiring av Kristi fødsel. En tid for rengjøring i våre hjerter:
“Advent kaller oss til å forandre en verden som er full av hat og kulde og mørke. Men da må vi begynne med oss selv, vi må oppgi hvert ulmende hat mot andre, om vi måtte ha liggende i oss, og det selv om en persons virkelig har såret oss, – en tidligere venn eller kjæreste, ektefelle, -et barn som etter oppnådd voksen alder har fjernet seg fra familien av grunner som vi kanskje aldri får vite fullt ut. Eller kanskje er det noen fra jobben, fra skolen, eller i nabolaget. Kanskje bærer vi med oss skjulte fordommer mot grupper av folk, om det er homofile, utlendinger, farvede eller hvite. Så lenge vi tillater at hatet forblir i oss, fryser vi, ja, vi kan fryse i hjel. Så må vi bekjempe hatets kulde med varmen fra Guds kjærlighet og lyset som utgår fra Hans Sønn. Vi må gjøre dette for de andres skyld så vel som for vår egen skyld. Vi må ikke tillate at gamle sår eller dagens fordommer ødelegger våre sjanser til å bringe Guds lys inn i menneskers mørke. Vi må tillate Guds kjærlighet å være virksom gjennom oss.
Dette er den kristne gjerning som Gud venter av oss; dette er hva vi bør bruke adventtiden til. Slik kan vi være med å berede Herrens vei.
En konkret måte å begynne denne gode gjerning på, er å gjøre rent i vårt hjerte ved å gå til skrifte nå i adventstiden. Benytt muligheten til å skrifte etter messen hver fredag, eller kontakt en prest og kom på kontoret for å skrifte, benytt sjansen nå, Ikke utsett det til to dager før jul, da får vi kanskje ikke muligheten. Ta storrengjøringen nå!”