Pater Janusz har sendt oss følgende refleksjon etter at han var med på korsveien på byfjellene natt til lørdag.
Man kan be korsveien i kirken, mens man sitter i benken og lyter til tekstene ved hver stasjon. Man kan gå korsveien fra stasjon til stasjon enten alene eller med andre som deltar i samme gudstjeneste. Enhver måte å be korsveien på er annerledes og like god. Det finnes ingen som er bedre eller dårligere. Ideen om en ekstrem korsvei er en av mange måter å erfare Kristi lidelse på. Det å gå i flere timer, alene, om natten, i regnværet og tåken er en fysisk påkjenning. Men paradoksalt er det nettopp da, når jeg ikke lengre har verken krefter eller vilje, det er nettopp da den åndelige øvelsen begynner. Denne kampen hjelper en til å åpne seg og høre tankene som ikke kommer i den travle hverdagen.
Korsveien er en meget spesiell bønn fordi den tar for seg Kristi lidelse og død: Under den ekstreme korsveien mediterer man med stadig større fysisk tretthet og utmattelse ved hver stasjon. Og nettopp gjennom eget slit, tretthet og manglende krefter, kan man enda sterkere erfare hva Jesu vei til Golgata var.
Ideen om en ekstrem korsvei kommer fra 2009 i Kraków og ble gått for første gang i 2009. I dag finnes den i 11 land – Irland, Norge,Polen, Romania, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Storbritannia, Sveits, USA og Østerrike. Til sammen 252 steder og 47 traseer, med 52 tusen registrerte pilegrimer. Blant dem var 35 fra St. Paul menighet.