Elisabeth Wilhelmina Menting var født nær Nijmegen i Nederland 05. januar 1928, men vokste opp i en mindre bygd helt nord i Nederland på grensen mot Tyskland. Hun var den eldste av ti søsken, 5 brødre og 4 søstre. Hennes far var lærer i en mindre bygd helt nord i Nederland på grensen mot Tyskland. Hun tok lærerutdanning og ønsket straks å bli ordenssøster, nonne. Faren mente hun først måtte prøve seg i det sivile liv og dessuten måtte hun nå gi tilbake noe for at hun hadde fått utdanning ved å hjelpe familien – ikke minst å bidra til utdanning av broren, Teo, som hadde begynt prestestudier.
Etter ett år i lærervirket, kom hun tilbake til familien og ønsket fortsatt å følge klosterkallet. Faren mente at hun, etter å ha holdt ut et år under kummerlige forhold, kunne være klar for klosterlivet.
I 1952 ble hun tatt opp som novise hos St. Franciskus Xaveriussøstrene og hun fikk klosternavnet søster Angeline. I 1954 avla hun de første klosterløftene og fikk samtidig stilling som hjelpelærer ved St. Paul skole. De følgende årene tok hun utdanning i norsk og gjennomførte ulike lærerkurs, særlig i musikk og forming. I 1956 ble hun ansatt som lærer ved skolen og fikk ansvar for 3. og 4. klasse. Hun avla de evige klosterløftene 18. oktober 1957. I årene senere arbeidet hun i hovedsak mellomtrinnet på St. Paul skole. Gjennom hele yrkeslivet var hun en flittig deltager på ulike lærerkurs og skoleåret 1973-74 hadde hun permisjon for å studere samfunnsfag ved Høyskolen i Bergen, hvoretter hun var godkjent som adjunkt. Våren 1979 fikk hun brystkreft og etter dette var hennes arbeid som lærer begrenset. Til juleferien i 1981 sluttet hun som lærer ved St. Paul skole. Hun var den siste skolesøsteren ved St. Paul skole og med henne var en periode over. Frem til privatskoleloven (nå friskoleloven) ble innført i 1970, var skolen uten offentlige tilskudd og helt avhengig av søstrenes ulønnede og oppofrende innsats. Sr. Angeline var et forbilledlig eksempel på disse.
Vi kjente Sr. Angeline både som lærer, kollega og venn. Hun var en myndig lærer, de aller fleste vil nok slutte seg til betegnelsen «streng, men rettferdig» og legge det aller beste i det. Hun ventet at elevene arbeidet, oppførte seg ordentlig, ikke var slemme mot andre – og dette lot hun alle vite. Men hun var ikke av dem som bar på ting, når det var ryddet opp var det lagt bak og hun var vennligheten selv med et godt smil og klar latter. Selvhøytidelig var hun aldri. En side av henne var sikkert preget av hennes familiebakgrunn, nødvendigheten av nøktern bruk av ressurser. Papiret skulle brukes på begge sider og «gule ark», mellomlagspapir som kom fra røntgeninstituttet var utmerket kladdepapir – på sløyden skulle alt kapp brukes før et ny planke kunne sages. Det sies at Sr. Angeline plukket opp matpakker fra klasserommet som ikke var oppspist. Halvspiste skiver gikk til fuglene og hele skiver var jo mat, så spiste hun den selv. Det var intet hysterisk over det, men hennes personlige nøysomhet var et positivt eksempel som ikke mindre er riktig i tiden fremover enn tidligere. Det er mange som er blitt preget av å ha møtt et helt menneske i Sr. Angeline.
Sr. Angeline var nonne, hun gikk i ordensdrakt og ledet bønnen i klassen og deltok i kirken. Det var ingen tvil om hennes forankring i troen, men heller ikke den bar hun på noen påtrengende måte. Uten at hun la ut om dette til elever eller kolleger, var hennes respekt for andre og deres syn levende eksempel på at hun oppfylte forventingen til en katolsk lærer om å gjenkjenne Gud og sin egen bror i hver enkelt elev.
Etter at sr. Angeline sluttet ved St. Paul skole, flyttet hun til Stord hvor søstrene støttet menighetens liv der. Hun hjalp med katekese og ved husbesøk. Da, i moden alder, fikk hun behov for førerkort for å komme seg rundt og at hun maktet dette, er eksempel på hennes stå-på-vilje. I 1988 ble søsterhuset på Stord nedlagt og hun flyttet til Haugesund, hvor hun fortsatt var aktiv i menigheten og hadde ansvar for katekesen. I 2003 ble søsterhuset nedlagt og hun ble slik den siste av Franciskussøstrene i Haugesund.
Hennes protokoll hos søstrene kan også fortelle om en aktiv medsøster i søsterfellesskapet, som deltok i ordenes besluttende organer, hadde verv og påtok seg oppgaver for kommuniteten.
Sine siste år fikk hun på søstrenes moderhus og eget gamlehjem på Maria Minde i Bergen. Nå er der kun tre Franciskussøstre igjen – den yngste er 80 år.
Sr. Angeline begraves fra Vår Frue kirke på Marias Minde torsdag 5. oktober kl. 11:00.
Vi lyser fred over Sr. Angeline sitt minne.
St. Franciskus Xaveriussøstrene
Gjermund Høgh
Jan Wilhelm Werner