FESTEN FOR KRISTI LEGEME OG BLOD – Corpus Christi – ble innstiftet for å fokusere på Kristi virkelige nærvær i Eukaristien. ”Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham” (Joh 6,53-58). Under Festen for Kristi Legeme og Blod, 60 dager etter Påske, kan vi utrykke vår store glede over Kristi tilstedeværelse i Eukaristien. Vi tilber Ham.
Kristi Legemsfest er en folkefest! Vi tilber Kristus idet vi bøyer kne for Ham i Alterets Sakrament, men vi viser også vår glede og vår stolthet. Vi går i Kristi Legemsprosesjon sammen med Kristus slik som Peter, Andreas og Jakob, som Maria og Marta, som folkemengden som fulgte Ham i Galilea. Vi er sammen med millioner av kristne over hele verden og Jesus er med oss – i Bergens gater. Vi er glade og vi ønsker å dele vår glede med andre i vår by.
Festen for Kristi Legeme og Blod ble innført i 1264, først i Liége i Belgia og den spredte seg fort over hele den vestlige Kirke og prosesjonen med monstrans i byene og landsbyene ble vanlig. I middelalderen ble det også vanlig at laugene med sine fargerike faner og symboler deltok i prosesjonen. Ved reformasjonen ble prosesjoner forbudt. I dag feires Corpus Christi i de katolske land med messe og prosesjoner hvor vi bærer Kristi Legeme rundt i byen. Evangeliet leses ved fire altere som symboliserer de fire verdens hjørner. Forskjellige kirkegrupper og samfunnsgrupper deltar. Ved hvert alter synger vi Tantum Ergo Sacramentum og erkjenner sammen med den hellige Thomas Aquinas, at Kristi nærvær i dette sakrament ”erfarer man ikke gjennom sansene men gjennom troen alene”.