Pave Frans oppfordrer alle til å be Rosenkrans hver dag i mai, Maria-måneden – intensjonen for fred i Ukraina.
Vi inviterer også til å holde mai-andakt hver kveld i mai.
Det er gammel katolsk tradisjon å vie mai måned til Guds Mor Maria og be en andakt – «mai-andakt» hver kveld i mai. Det kan gjøres både hjemme, ute, og i kirken.
Andakten består av:
- Mariasang (fra Lov Herren eller sang på ditt eget språk)
- Bibellesning for hver kveld (se forslag her)
- Betraktning/meditasjon (se her )
- Det lauretanske litani på norsk (på flere språk – se nedover)
- Bønn – Sub Tuum praesidium eller Memorare (på flere språk se her)
- Song Regina cæli lætare LH547 eller «Fryd deg Maria», LH551
- I kirken avslutter man andakten med bønn og sakramental velsignelse.
Tradisjonen med Maria-andakter, et utrykk for folkelig fromhet, går tilbake til det 3. århundre, men i den vestlige kirken ble mai måned viet til Maria først på 1200-tallet. Den spanske kong Alfons 10. oppfordret troende til å samle seg ved Maria-statuer om kvelden, komme med blomster og blomsterkranser, og be om hennes forbønn. Tradisjonen ble bedre kjent på 1500-tallet etter at en bok, «Åndelig mai», kom på trykk i Tyskland og den italienske helgenen Filip Neri samlet barna for å synge Maria-sanger, og ofre både vårblomster og «åndelige blomster», som gode gjerninger mot medmennesker, til Maria. Senere bidro jesuittene til populariteten av mai-andakten og den ble mer og mer brukt i løpet av 1800 og 1900-tallet over hele verden.
I moderne tid kom pave Paul VI med encyklika Mense Maio i 1965 hvor han oppfordret til å fortsette med denne tradisjonen og be om Marias forbønn, særlig for fred. Den hellige pave Johannes Paul II sa at «Folkelig fromhet er en sann skatt for Guds folk. Den er en kontinuerlig demonstrasjon av Den Hellige Ånds aktive nærvær i Kirken.»
Det lauretanske litani på flere språk: (klikk på det språket du ønsker)
engelsk latin litauisk polsk spansk tagalog Tamil vietnamesisk
Betraktning v/ Dom Alois Brodersen can. reg.
Til alle tider har menneskene prøvd å finne hjelpemidler mot de mange sykdommer og lidelser som plager dem. I medisinen har vi gjort store fremskritt – mange sykdommer som før drepte mange mennesker er nå mer eller mindre forsvunnet. Men så dukker det stadig opp nye sykdommer, det merker vi jo så godt i disse tider, hvor frykten for «Corona-viruset» lammer hele verden. Man får inntrykk av at lidelsen i verden ikke blir mindre.
Ofte opplever vi i samtale med syke mennesker eller med leger og pleiere at mange mennesker føler seg maktesløse overfor sykdom.
Det troende menneske ser på Kristus, når det kommer i en slik situasjon, – spør hvordan han ville ha tenkt og handlet i en slik situasjon. Han helbredet syke; han la hendene på dem og gav dem en ny begynnelse. Som profeten Esaias sa det: Han har tatt våre sykdommer på seg og våre smerter har han båret. Han gav også sine disipler i oppdrag å ta seg av de syke. Han har også gitt oss Sykesalvingens sakrament; med det styrker han oss og reiser han oss opp igjen.
Maria, Jesu mor, sto ved Sønnens kors og tok del i hans lidelse. Som alle troendes mor, tar hun seg også av oss, sine barn. Hun har også tatt på seg oppdraget: – å ta seg av de syke. Hun har et lyttende øre og et åpent hjerte for alle mennesker som plages av sykdom. Hun fører oss hen til sin Sønn, Jesus Kristus, den korsfestede og oppstandne, og viser oss at også vår lidelse kan få mening når vi har samfunn med ham. Den som tar sitt kors opp og følger etter ham, – den som lik Jesus, stoler på Faderen, han og hun vil i sin svakhet få erfare Guds kraft. Den som lider med Jesus, vil sammen med ham, gjennom kors og død, nå frem til oppstandelsen og livet.
Lidelse blir også meningsfull for lemmene på Kristi legeme som er Kirken. Vi kristne kan ikke bare ha omsorg for hverandre, – vi kan også lide for hverandre og slik hjelpe hverandre til å modnes i Kristi nåde.
Maria er de sykes redning – fordi hun som forbilde hjelper syke og lidende til en dypere forståelse av deres lidelse og samtidig bistår dem med sin forbønn.
AMEN +