Kjære troende.
Etter slitsomme år med pandemi og nedstengning, gjør det godt å se at kirken igjen fylles om søndagene. Vi er kanskje ikke helt der hvor vi var før corona, når det gjelder kirkebesøk, men det går i riktig retning. Det er viktig at vi alle er oppmerksomme og oppmuntrer våre familiemedlemmer og venner og bekjente til å søke Guds hus. Adventstiden er en fin tid for besinnelse på de viktige ting i livet, og da mener jeg ikke julebordene, men vår tro og vårt liv som kristne, og til det siste hører vesentlig at vi går til messe på søn- og høytidsdager.
Dere har sikkert opplevet, slik som jeg, at søndagsmessen gir oss kraft og glede; den gir oss næring, slik at vi kan leve hele uken på det vi har mottatt i foreningen med Guds Sønn. Og hvis vi, av en eller annen grunn ikke får kommet oss til søndagsmessen, det være seg sykdom eller reiser eller andre ting (gyldige eller ugyldige grunner) så er det noe som mangler. Da har jeg ikke fått min åndelige næring – og da føler jeg sult. Så hva gjør vi når vi kjenner sulten, om det er i våre mager eller i vår sjel? Da går vi dit hvor det finnes næring, på kjøkkenet, eller når det gjelder sjelen: i kirken.
Måtte adventstiden bli en tid hvor vi ikke bare metter kroppen ved de mange julebordene men hvor vi først og fremst søker åndelig næring i bønn, skriftlesning og messebesøk. Ja, jeg kunne også tilføye: Ved faste. For adventstiden er ikke først og fremst en tid for mat og fest, den er i utgangspunktet en fastetid, hvor vi ved å gi avkall på jag etter personlig forbruk og overdådig nytelse, kan rydde litt plass i våre liv for Guds Sønn, Han som steg ned fra himlenes høyder og ble et menneske, som vi. Og dette gjorde Han for at vi i sin tur må bli løftet opp til Gud og få del i det evige liv som Han vil gi oss.
Ved adventstidens faste rydder vi i våre hjerters rom, setter til side en del ting, som er av sekundær betydning men som har fått ufortjent stor plass, slik at Han, som ble menneske ved sin fødsel i Betlehem, kan komme inn til oss i våre hjerter, – slik at Han kan bli født der inne. Slik forbereder vi oss til å feire Herrens fødsel, ikke bare i stallen, men – og det er det viktigste – i oss.
Måtte deres julefeiring være velsignet av Ham, hvis fødsel i stallen og i oss, vi feirer.
Deres sogneprest,
Dom Alois.