I fastetiden blir det utvidet tilbud om
skriftemål: Hver søndag før/under norsk
høymesse fra 10.45 til 11.15 og før/under
engelsk messe fra 17.45 til 18.15.
2. Påskedag, mandag 21. april
Ingen
messe kl. 9:00.
kl.
11:00 Norsk messe
kl.
13:00 Litauisk messe
kl.
15.00 Vietnamesisk messe
kl.
18:00 Tamilsk messe.
Marias Minde
Palmesøndag, 13. april
kl.10:00 Høymesse
Skjærtorsdag, 17. april
kl.
15:30 Tamilsk messe
kl.
18:00 Norsk messe til
minne om
innstiftelsen av Eukaristien
Mulighet til polsk skriftemål
kl.
20:00 Polsk messe
2. Påskedag, mandag, 21. april
kl.
10:00 Norsk messe
kl.
12:00 Polsk messe
St. Olavs kapell på Voss
Palmesøndag, den 13. april
kl.
11:00 Engelsk/filippinsk
messe
1. Påskedag, søndag 20. april
Kl.
11:00 Polsk/norsk messe
St. Paul menighet ba for de
ufødte barna.
På Herrens Bebudelsesdag 25. mars var det
stille tilbedelse i kirken hele dagen fra
kl. 9.00 frem til kl. 19.00. Dagen ble
avsluttet med en høymesse kl. 19.00 hvor vi
hørte vakker korsang av Sandviken Kantori.
Dagen var etter Pave Frans oppfording kalt
for «Livets dag», og vi ba for alt liv,
særlig for dem som er svake, sårbare, de
ufødte, de fattige, de syke og gamle. Her er
en av bønnene vi brukte:
Vi ber særlig for respekten for
menneskelivet, spesielt det svakeste av
dem alle -- det ufødte barnet i mors mage.
Vi ber om at det må være ønsket, elsket,
båret frem og at det får et verdig liv.
Nytt orgel i St. Paul
kirke
Nå er det sant!
Kontrakten er signert, men vi trenger mer
penger.
Sett inn Ditt bidrag på konto
3624.27.59537
Den polske gruppen laget ca. 150 palmer og
alle ble solgt. Inntekten går til Caritas
St.Paul. Takk til alle som laget palmer og
som valgte å kjøpe dem og støtte Caritas
St.Paul!
Nye søstre
To nye søstre av Det hellige Kors, Sr.Matta
Thi Bao Anh Nguyen og Sr. Goretti Truc Trinh
Ho kom fra Vietnam til Marias Minde den
22.03 sammen med Sr. Magdalena.
St.Paul menighet ønsker de nye søstrene
hjertelig velkommen!
Bønn og faste hører uvegerlig sammen. Det
samme kan langt på vei sies om retrett og
faste.
- Jesus trakk seg ut av mengden og ut i
ørkenen for å be. Det trenger vi som ønsker
å være hans etterfølgere også å gjøre i dag,
sier pater Ole Martin Stamnestrø.
Pateren, som virker som sogneadministrator i
Vår Frue menighet i Ålesund, har i denne
fastetid gjestet i St. Paul menighet der han
har gitt sine betraktninger i tilknytning
til menighetens fasteretrett. Og det
hele er vinklet tett inntil det sentrale i
Kirkens liv som er messen og eukaristien.
Den katolske kirke er «Eukaristiens Kirke»
eller "Ecclesia de Eucharistia", og
under denne vignetten er årets fasterettrett
i St. Paul menighet blitt arrangert.
- Jeg ønsker ikke at retrett fra min side
skal oppfattes som noe som forbeholdes
fastetiden. Slik er det da heller ikke i
henhold til Kirkens tradisjon. Rett som det
er arrangeres det retretter i Den katolske
kirke verden over. Allikevel får retrett,
som egentlig betyr tilbaketrekning, en slags
dobbel effekt når den knyttes til
fastetiden, fordi det blir ekstra tydelig at
de som vil følge Kristus må trekke seg
tilbake for å be og meditere slik at man på
ny justerer kursen i forhold til Gud,
understreker pater Stamnestrø.
Som nevnt innledningvis kan retrett
oversettes med "tilbaketrekning", men også
"tilbaketog". I så måte finner pateren grunn
til å gjøre et visst poeng ut av å
sammenligne vår retrett, med soldaters
retrett i krig. Her stopper imidlertid
likheten. Soldater trekker seg tilbake for å
kunne utvikle en ny angrepsstrategi mot
fienden. Intensjonen med kristnes
tilbaketrekning, eller for den saks skyld
"tilbaketog", er å komme nærmere Herren slik
at vi kan justere kursen i samsvar med Hans
vilje for våre liv.
Messen er Kristus
Pater Stamnestrø gjør det klinkende klart at
intet av det han her sagt må forlede noen
til å tro at retrett gir katolske troende
rett til å trekke seg vekk fra messen,
hverken i fastetiden eller ellers i
kirkeåret.
- Messen er Kristus. Overholder vi ikke
messeplikten, trekker vi oss unna Ham. I det
hele tatt behøver vi, og kanskje ikke minst
nå i fastetiden, å besinne oss nettopp på
messeplikten, men enda viktigere: På selve
gleden ved å delta i messefeiringen for å
være delaktig i Kristi stedfortredende
offer. Messen er høydepunktet i en katolikks
liv. Mennesket har lett for å ta
kjærligheten, enten det er til ektefellen
eller Kristus for gitt. Denne faren gjelder
også i forhold til messen, for også den kan
vi komme i skade for å glede oss mindre over
med tiden. Dermed svinner også den første
kjærlighet. Det er noe vi bør reflektere
grundig over i denne fastetiden,
understreker pateren.
Mindre av alt
- Hvordan mener du en katolikk anno 2014
skal forholde seg til Kirkens faste?
- Det er et omfattende spørsmål. På den ene
side påbyr Kirken oss visse
minimunsforpliktelser, noe som blant annet
kommer til uttrykk askeonsdag og langfredag,
da det er abstinens i forhold til kjøtt og
bare ett hovedmåltid og ett eller to
minimåltider. Ellers gjelder den gyldne
regel om at det skal være "mindre av alt".
Den enkelte må finne sin form, men man bør
besinne seg på at man bør finne noe man kan
gi helt eller langt på vei helt avkall på,
sier pater Stamnestrø som mener den enkelte
bor sette seg målsetninger som kan vare
realistiske, og dermed fullt oppnåelige.
Ingen faste for pingler
Pateren finner grunn til å påpeke at De
ortodokse kirkene har en tendens til å gjøre
mer ut av fasten enn Vestkirken.
- De ortodokses faste er ikke en faste for
pingler. Vestkirken er tradisjonelt mer
minimalistisk enn Østkirken. Dog er det
viktig å huske på at alskens fromhets- og
botsøvelser i seg selv ikke bringer oss
nærmere Gud. Når vi sier "mindre av alt", er
det nettopp for at vi skal ha fokus rettet
mot Ham som har gitt seg hen til oss,
avslutter pater Ole Martin Stamnestrø.
