Bønn og faste hører uvegerlig sammen. Det
samme kan langt på vei sies om retrett og
faste.
- Jesus trakk seg ut av mengden og ut i
ørkenen for å be. Det trenger vi som
ønsker å være hans etterfølgere også å
gjøre i dag, sier pater Ole Martin
Stamnestrø.
Pateren, som virker som sogneadministrator
i Vår Frue menighet i Ålesund, har i denne
fastetid gjestet i St. Paul menighet der
han har gitt sine betraktninger i
tilknytning til menighetens
fasteretrett. Og det hele er vinklet
tett inntil det sentrale i Kirkens liv som
er messen og eukaristien. Den katolske
kirke er «Eukaristiens Kirke» eller
"Ecclesia de Eucharistia", og under
denne vignetten er årets fasterettrett i
St. Paul menighet blitt arrangert.
- Jeg ønsker ikke at retrett fra min side
skal oppfattes som noe som forbeholdes
fastetiden. Slik er det da heller ikke i
henhold til Kirkens tradisjon. Rett som
det er arrangeres det retretter i Den
katolske kirke verden over. Allikevel får
retrett, som egentlig betyr
tilbaketrekning, en slags dobbel effekt
når den knyttes til fastetiden, fordi det
blir ekstra tydelig at de som vil følge
Kristus må trekke seg tilbake for å be og
meditere slik at man på ny justerer kursen
i forhold til Gud, understreker pater
Stamnestrø.
Som nevnt innledningvis kan retrett
oversettes med "tilbaketrekning", men også
"tilbaketog". I så måte finner pateren
grunn til å gjøre et visst poeng ut av å
sammenligne vår retrett, med soldaters
retrett i krig. Her stopper imidlertid
likheten. Soldater trekker seg tilbake for
å kunne utvikle en ny angrepsstrategi mot
fienden. Intensjonen med kristnes
tilbaketrekning, eller for den saks skyld
"tilbaketog", er å komme nærmere Herren
slik at vi kan justere kursen i samsvar
med Hans vilje for våre liv.
Messen er Kristus
Pater Stamnestrø gjør det klinkende klart at
intet av det han her sagt må forlede noen
til å tro at retrett gir katolske troende
rett til å trekke seg vekk fra messen,
hverken i fastetiden eller ellers i
kirkeåret.
- Messen er Kristus. Overholder vi ikke
messeplikten, trekker vi oss unna Ham. I det
hele tatt behøver vi, og kanskje ikke minst
nå i fastetiden, å besinne oss nettopp på
messeplikten, men enda viktigere: På selve
gleden ved å delta i messefeiringen for å
være delaktig i Kristi stedfortredende
offer. Messen er høydepunktet i en katolikks
liv. Mennesket har lett for å ta
kjærligheten, enten det er til ektefellen
eller Kristus for gitt. Denne faren gjelder
også i forhold til messen, for også den kan
vi komme i skade for å glede oss mindre over
med tiden. Dermed svinner også den første
kjærlighet. Det er noe vi bør reflektere
grundig over i denne fastetiden,
understreker pateren.
Mindre av alt
- Hvordan mener du en katolikk anno 2014
skal forholde seg til Kirkens faste?
- Det er et omfattende spørsmål. På den ene
side påbyr Kirken oss visse
minimunsforpliktelser, noe som blant annet
kommer til uttrykk askeonsdag og langfredag,
da det er abstinens i forhold til kjøtt og
bare ett hovedmåltid og ett eller to
minimåltider. Ellers gjelder den gyldne
regel om at det skal være "mindre av alt".
Den enkelte må finne sin form, men man bør
besinne seg på at man bør finne noe man kan
gi helt eller langt på vei helt avkall på,
sier pater Stamnestrø som mener den enkelte
bor sette seg målsetninger som kan vare
realistiske, og dermed fullt oppnåelige.
Ingen faste for pingler
Pateren finner grunn til å påpeke at De
ortodokse kirkene har en tendens til å gjøre
mer ut av fasten enn Vestkirken.
- De ortodokses faste er ikke en faste for
pingler. Vestkirken er tradisjonelt mer
minimalistisk enn Østkirken. Dog er det
viktig å huske på at alskens fromhets- og
botsøvelser i seg selv ikke bringer oss
nærmere Gud. Når vi sier "mindre av alt", er
det nettopp for at vi skal ha fokus rettet
mot Ham som har gitt seg hen til oss,
avslutter pater Ole Martin Stamnestrø.
Sakramentene i den katolske
Kirke
Noen glimt fra påskefeiring i St. Paul
Menighet...
