Preken v/Pater Erik Holth
Et faktum, et innhold og et håp
Grundtvighymnen «Krist stod opp av døde» er etter min mening en av de fineste av de nyere påskehymnene… Kanskje fordi denne har en tekst til og med jeg kan klare å huske…! For alle de tre versene er like – med unntak av en verselinje i hvert vers. Slik får Grundtvig, og vi, slått fast grunnlaget for, innholdet i og håpet for den kristne Kirkes påskefeiring.
1. … i påskemorgen røde – grunnlaget for
Over døren til Bebudelseskirken i Nasaret står det et latinsk sitat fra Johannesevangeliet; om Ordet som ble kjød – eller, direkte fra latin: Ordet ble et faktum, en kjensgjerning.
Troen vår, ja, livet vårt er avhengig av det faktum at Jesus stod opp «den første dag i uken», slik det var et faktum at Ordet ble kjød. Den morgenen da Maria Magdalena fant som et faktum at steinen for graven var skjøvet til side og Peter og Johannes faktisk fant linklærne i den tomme graven, så og trodde.
Dersom Maria hadde funnet alt som hun hadde forventet å finne denne søndags morgen, ville vi ikke i dag har feiret vår påske. Fortellingen om Jesus fra Nasaret ville være avsluttet – og minnet hans ville høyst sannsynlig etter bleknet og dødd ut. Men ved at Maria møtte det uventede, bidro dette til å snu historiens vante gang fullstendig på hodet.
Riktignok hadde Mesteren fortalt om lidelse og død for så å stå opp igjen. Riktignok var forestillingen om de dødes oppstandelse noe disiplene hadde med i bagasjen fra undervisningen i tempel og synagoge. Men inntil denne «første dagen i uken» hadde de ikke forstått det de hørte. Det faktum at graven var tom og Jesus borte åpnet øyene deres. Nå så de og kom til tro. Maria drives av kjærlighet til graven. Der møter hun Ham hun søker, ikke som død, men levende! Ikke med knust håp, men med et løfte om liv og fellesskap for all evighet.Hun forteller hva som er skjedd til Jesu apostler. Derfor kalles Maria Magdalena i Østkirken for «apostlenes apostel».
2…nu sonet er vår brøde
Det faktum at Kristus er stått opp, er det faktum Kirkens tro er bygget på: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder»1, skriver den hellige Paulus til Kirken i Korint. Kirkens tro gir ikke rom for from eventyrfortelling og blåøyd ønsketenkning. Den bygger på og formidler videre en delaktighet i noe som virkelig er skjedd! Kan ikke Kirken forkynne kjærlighet uten oppstandelsen? Jo, men kun et menneskets oppfordring til menneske om å være glade i hverandre og være snille mot hverandre.
Kan ikke Kirken forkynne fred på jorden? Jo, kanskje en midlertidig tilstand uten våpenbruk, men ikke en fred for urolige hjerter og engstede samvittigheter. Og rettferdighet? Jo, Kirken formaner også til en rettferdig fordeling av godene og oppfordre til rettferdighet i utøvelsen av lov og rett. Men den rettferdighet Gud kan gi, som gir oss del i guddommelig natur og har som mål å gjøre oss Gud lik – det hviler på påskedagens faktum: «For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus».2 Johannesevangeliet lar oss forstå at Jesus lar seg føre ut og henrette i samme stund som påskelammet slaktes i tempelet. Slik viser han at Johannes Døperen hadde rett: Jesus er Guds lam som tar bort verdens synd.
Han døde fordi han påstod han var oppfyllelsen av Guds løfter om Guds lovede Messias. Ved å stå opp viste han sin rett til denne tittel og sin troverdighet i sin presentasjon av seg selv som Guds Sønn, verdens Frelser. Derfor sier Herren: «Kom da, alle menneskenes slekter og ta imot syndenes forlatelse. For jeg er syndenes forlatelse, jeg er frelsens påske, jeg er Lammet som ble slaktet for dere, jeg er deres gjenløsning, jeg er deres liv, jeg er deres lys, jeg er deres frelse, jeg deres oppstandelse, jeg er deres konge».3
3. … i himmelen vi ham møte!
Det jeg siterte er hentet fra en påskepreken av biskop Meliton av Sardes4. Han avslutter sin preken med ordene lagt i Herrens munn: «Jeg skal oppvekke dere med min høyre hånd, jeg skal føre dere til himlenes høyder, og der skal jeg vise dere ham som er Fader av evighet.» Påskedagens faktum er en forsoning for synder og grunnlaget for vår frelse. Frelse er en frigjøring FRA død og synd, mørke og djevel. Men i like stor grad er det frelse TIL noe: Liv og hellighet, lys og samfunn med Gud i Jesus Kristus!
Den første dagen er ikke bare den første dag i en ny uke. Denne dagen er den første dagen i en ny æra, evighetens æra: Guds egen tidsregning som i Kristus har grepet inn i vår historie og våre liv! Denne tidsregning, denne virkelighet ble gitt oss da vi ble døpt! Da døde vi med Kristus. Da ble vi gravlagt med Kristus. Da oppstod vi med Kristus, for at vi skal leve ved, og med og i Kristus. I Kristus bygges vi ved tro opp til tempel der Gud tar bolig – gjennom Ord, vann, vin og brød.
Som Peter, Johannes og Maria møter vi møter vi den Korsfestede og Oppstandne. Her og nå får vi del i tilgivelse, liv og evighet La oss derfor gi Ham alle ære, pris og tilbedelse som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder fra evighet til evigheters evighet.
1 1 Kor 15
2 1 Kor 15,22
3 St. Meliton av Sardis, se 2. lesning for 2. Påskedag i Breviariet
4 Han var biskop i Sardis, nær Smyrna i dagens Tyrkia, og døde ca. år 180 e.Kr.