Det var en stor dag på Marias Minde denne søndagen. Seks barn fra Den Gode Hyrdes katekese mottok sin Første Kommunion i en høytidelig messe med biskop Bernt Eidsvig som hovedcelebrant.
Prekenen denne søndagen var viet disse barna, samt sr. Mary og hennes kongregasjons virke. Hennes tid på Voss på St. Olav retrettsenter var et kapittel i St. Franciskus Xaveriuskongregasjonens historie som biskopen kjente godt til fra sine nesten 300 messebesøk der i perioden han var sogneprest i St. Paul menighet. Det var en rørt sr. Mary som mottok mange gode ord både i kirken og senere i søstrenes refektorium, der det var stelt i stand til stor kirkekaffe for anledningen.
«Dine mange venner ønsker deg alt godt. Jeg ber om at din helse restitueres og at din lange arbeidsdag fra nå av blir roligere enn den har vært hittil.» (Fra biskopens preken)
Takk til alle som hadde laget kaker, pyntet og stelt i stand til fest!
For de som er interessert i å lese mer om Franciskus Xaverius søstrene er det en artikkel her.
Her kommer en samling bilder fra messen og kirkekaffen etterpå og sr. Anne Bentes hilsen til sr. Mary:
Biskop Eidsvig holdt preken
Blåsing av lys
Oppdeling av kake
Sr. Anne Bente hilste også.
Kjære sr. Mary,
Gratulerer hjerteligst med dine 80 år – på vegne av; ja, det kunne være mange, men jeg har valgt å la det bli en personlig hilsen til deg og de medsøstre du representerer, og da ikke bare dere som er her i dag, men alle de som også har gått forut for dere.
Dere har fulgt meg fra jeg kom til verden. Dere var nonnene i min barndoms menighet i Stavanger. Og ikke bare mine nonner, nei, min families nonner i fire generasjoner helt fra den dag din kongregasjon etablerte seg i Stavanger til siste søster forlot byen.
Etter biskopens gode og velfortjente ord til deg i prekenen i dag, sa du til meg: ”Tenk at noen har lagt merke til det vi gjorde!” Jeg kan love deg at det er vi mange som har gjort. Og vi er uendelig takknemlige for det. Og jeg kan love deg en ting til: De som ikke måtte ha sett hva dere gjorde, de så det i hvert fall da dere dro.
Den siste Franciskussøsteren forlot Stavanger på -80tallet. Det var sr. Pia, og fremdeles holdes minnet om henne levende i Varmestuens venner i byen. Dere hadde da satt deres spor i denne menigheten like fra dens spede begynnelse. Med hospital og barnehage og med hele menigheten som ansvarsområde. Jeg fikk selv undervisning av sr. Carla og sr. Ellen, og søstrene hadde hånd om alt. Sakristi, kirkemusikk, menighetsfester – vasking og stryking og dekorasjoner. Og alle blomsterkurvene til Kristi legemsfest!
Samtidig var dere driftige og dyktige sykepleiere og administratorer. En lang periode hadde vi i Stavanger kun én øyelege. Han var meget anerkjent. Men han opererte bare på én betingelse; at han fikk assistanse av sr. Agnete. Den dagen sr. Agnete ikke var tilgjengelig mer, opphørte han. Sr. Agnete var forøvrig ekspert på nederlandske skøyteløpere og fotballspillere. Til stor glede for mine brødre som hadde slike interesser.
Dere har satt dype, dype spor på så mange forskjellige måter, sr. Mary, og vi ser i dag at det blomstrer i sporene etter dere. Bare se på Bergen – St. Paul skole, St. Paul gymnas på gamle Florida, menighet og Mor Teresa-søstre i Birgittahjemmet, korherrer i Parkveien, søstre på Hønefoss og Marias Minde, skolen i Arendal.
Det man gir er aldri bortkastet, er det blitt sagt. Og dere har gitt. Dere har gitt deres liv for kirken i Norge. For denne generøsiteten fortjener dere en stor takk. På tysk hører man av og til ”vergelt’s Gott” som uttrykk for takknemlighet – i dag er det mer enn et munnhell. Ingen blomster eller takketaler kan uttrykke den takknemlighet vi står i som har mottatt så mye fra dere. Bare Gud kan lønne dere virkelig for deres storartede innsats.
Men allikevel: Tusen, tusen takk for deres selvforglemmende og generøse tjeneste for Kirken i Norge.
sr. Anne Bente, 23. april 2017