Økumenisk friluftsgudstjeneste 2. pinsedag

– Pinsen er påskens konklusjon, sa fader Johannes fra den ortodokse kirken i prekenen under den økumeniske gudstjenesten på Kristkirketomten 2. pinsedag.

Han forklarte at Den Hellige Ånd antenner oss slik at vi blir omformet ved Guds nåde. Vi får et sant liv i Gud og blir et sant menneske: Vi blir oss selv.

– Troen er ikke vedtatt på sviktende grunnlag på kirkemøter, den er ved Guds hellige Ånd. Derfor kan ikke nåtiden motsi fortiden, understreket han. Han avsluttet prekenen med å oppfordre alle de fremmøtte til å leve et liv i ånden.

For å minne oss om at folket på den første pinsedagen hørte evangeliet forkynt på sitt eget språk, ble bibeltekstene lest på til sammen seks språk: norsk, russisk, tamilsk, gresk, fransk og det nigerianske språket ibo. Det var også felles bønn for byen vår, for verdens ledere, for miljøet, for de som er rammet av krig, og for alle som har bedt om forbønn.

Domprost Jan Otto Myrseth ledet gudstjenesten, og flere av byens prester og kristne ledere deltok i liturgien. Fra Den katolske kirken deltok dom Alois og p. Erik Holth. Frelsesarmeens Hornorkester sørget som vanlig for den klangfulle musikken, og selv om musikerne måtte konkurrere med lyder fra tivoliet på den andre siden av Håkonshallen, bar musikken frem til alle de fremmøtte. Mange ekstra stoler måtte hentes fram i det fine været denne dagen.

KBN

Hele prekenen til fader Johannes kan leses under bildene.

 

Prekenen holdt av fader Johannes fra hl. Nikolai menighet:

Det er Pinse! Påskens konklusjon. Vår Herre og Gud og Frelser Jesus Kristus har fart til himmelen og sender Helligånden til verden for å opprette kirken, sin hellige kirke blant menneskene. Og denne uhyre viktige hendelsen, som er grunnleggelsen av den kirke vi selv er medlemmer av og blir frelst i, skjedde ved at Guds Hellige Ånd senker seg ned over Jesu apostler og disipler som er forsamlet i Jerusalem. Derved blir kirken Guds nye Israel og vi blir Guds utvalgte folk. Dermed er dette en hendelse som ikke bare dreier seg om fortiden, men enda mer om fremtiden.

Det er særlig to forhold jeg vil peke på her: Vi lærer at Helligånden senker seg ned over disiplene og forårsaker underfulle ting. Det sies at Han viste seg i form av ild-tunger over apostlene. Ilden er varme og lys og energi. Ilden omformer død materie. Vi skal i dette se en påminnelse til oss om at Guds Hellige Ånd ikke bare tar bolig i oss, en påminnelse om at dette ikke bare er billedlig tale, men at det er meningen at vi skal antennes av denne ilden, at vår væren og vårt liv skal antennes slik at vår personlighet kan forløses og omformes ved nåden. Helligåndens nærvær dreier seg ikke først og fremst om ekstraordinære opplevelse og undere, men om liv, om det sanne livet i Gud. Om vi lar Ånden få gripe fatt i oss, vil se at vi får frihet til å bruke våre evner og talenter til Guds ære og til nytte for vår neste, og dermed til frelse for oss selv. Å la Ånden antenne vår døde tilværelse betyr at vi blir fullt ut oss selv som Guds barn.

Det andre jeg vil peke på, er at Jesus hadde samlet sine disipler fra alle lag i befolkningen, men i særdeleshet fra hverdagsmennesker. Vi hører om fiskere, mennesker uten boklig lærdom. Men det betyr jo ikke at de var uten innsikt og erfaring. og disse fiskerne gjorde Han ved Helligånden til vismenn, slik det sies i troparet. Kristus lot dem ved Helligånden bli kirkens grunnvoll.

Det hender vi møter mennesker som kritiserer oss og taler nedsettende om kirken som de mener er umoderne fordi vi holder fast på dogmer og lære fra fortiden. Slik som de mener ble vedtatt på kirkemøter med knapt flertall. De mener at vi heller må fornye oss og forandre vår tro, fordi nyere forskning viser…. bla. bl.a… Men slik er det ikke, vår tro er ikke formet og vedtatt på sviktende grunnlag, verken ved mangelfull viten eller ved upålitelige avstemminger. Kirkens tro er åpenbart av Guds Hellige Ånd. Det er vi overbeviste om og det betyr at allverdens forskningsresultater ikke har mulighet til å rokke den. Det finnes trossamfunn som dilter etter politikernes påfunn og forskernes siste teorier, ført hit, så dit… Den ortodokse kirke tror derimot et det er Helligånden som leder og skal lede kirken, og det betyr at nåtiden ikke kan motsi fortiden i så henseende. Det som er sant, virkelig sant, en gang, er sant alltid. Derfor verken kan eller vil vi forandre vår tro uten at vi slutter å være sanne, ortodokse kristne.

Kvalifikasjonen for å være stor i kirken, det er et liv i Ånden, derfor sier Kristus at den minste er den største og at den største er alles tjener. Tenk på alle de hellige som vi ærer, mennesker som ofte har beskjedne kvalifikasjoner i verdslig henseende, men som likevel har blitt stående som lys i verdens mørke, og det nettopp fordi de levde ved Ånden og ble åpenbart som Guds barn. La oss alltid strebe etter det, for da blir det tydelig at vi er salvet ved nådens Ånd.