Det var på Alle Helgens Dag – den 1. november – at Gunnar ble kalt bort fra dette jordiske liv. Det er en fin dag å dø på. Han, som fra dåpen tilhørte De Helliges Samfunn i Den stridende Kirke, får gå inn til Den triumferende Kirke hvor han skal glede seg evig for Guds åsyn. Og om veien går innom Den lidende Kirke, så ledsages han og hjelpes han av våre og hele Kirkens bønner.
Apostelen Paulus skriver i 1. Kor kap. 3 om at enhvers verk skal prøves som i ild; om han har bygget med gull og sølv og edel stener og verket består, skal han få sin lønn; om det brenner opp som strå og halm, skal han miste sin lønn, men selv skal han bli frelst, dog således, som gjennom ild.
Gunnar har bygget mye med gull og sølv og edle stener, på grunnvollen som er Jesus Kristus. Derfor kan vi trygt la Åpenbaringens ord stå som en ledetanke for denne rekviem-messen for Gunnar: «Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»
Herre, gi Gunnar den evige hvile og la det evige lys skinne for ham. Han hvile i fred. Amen.
(fra sogneprestens preken)
