Det er ikke ofte at vi treffer en jesuitt i Norge, derfor har «bergen.katolsk.no» snakket med pater Jozef Augustyn SJ som holdt retrett denne uken for polsktalende katolikker. Pater Augustyn synes det var morsomt å høre om at jesuitter er blitt fremstilt som «farlige» i Norge. I dag, som alltid, er jesuittene opptatt av utdanning og dannelse, og hjelp til de trengende. Å lede en retrettvirksomhet er dermed en naturlig oppgave og p. Augustyn holder mange retretter i hjemlandet, men også i Russland og Ukraina. Dette er første gang han besøker Norge.
Retretten ble holdt i kirkerommet, ikke på personalrommet eller auditoriet og p Augustyn har et klart budskap med dette. En retrettpreken er ikke et foredrag som man skal lytte til og diskutere etterpå. Retrettens mål er å gi åndelig mat til meditasjon, til å jobbe med seg selv. Og selv om man kan si det om alle retretter, så er dette særlig viktig for den ignatianske spiritualiteten. Det er viktig å få ro og stillhet for å kunne ta imot tanker retrett-pateren deler med oss for å komme i gang med vår egen refleksjon over vårt liv. Hver dag må vi ta store og små valg som fører oss nærmere Gud, eller som gjør at vi fjerner oss fra Gud. Retretten skal hjelpe oss å være bevisst på dette og lære å stille spørsmål til seg selv – hva vil mitt valg føre til, er tankene i mitt hode «gudsvennlige» eller fiendtlige. Kirkerommet gir oss denne nødvendige rammen og roen som er vanskelig å finne andre steder.
En retrett med en jesuittpater er ignatiansk i sin natur, uten at det reklameres for det. Kristus som kaller oss til å følge ham er i sentrum. Kjærligheten er i sentrum. For å svare på Kristi kall trenger man ikke intellektuell kunnskap – det eneste man trenger er kjærligheten. Og kjærligheten finner man i eukaristien – det er der Kristus viser oss hva kjærligheten betyr. Derfor er våre liv og kirkens liv forankret i eukaristien. Der man slutter å feire messen – der dør kirken og troen, sier p. Augustyn. Og dette er den andre årsaken til å holde retrett i kirkerommet – den er en del av den eukaristiske feiring. Ikke et tillegg.
Når en prest snakker lenge er det fare for at tankene svinger andre steder. Men dette er ikke så farlig ifølge retrett-pateren. Retrettprekenen skal ikke være et foredrag hvor det er nødvendig å følge med fra begynnelsen til slutt, nei, den bør inneholde tre, fire tanker som er kastet mot oss etter hvert. Legg merke til hvordan pave Frans preker – kort, presist og to the point, bemerker pater Augustyn. Hvis den første tanken tiltrekker vår oppmerksomhet og vi begynner å meditere over den, så er det ikke noe problem. Vår egen vei til Jesus, vårt eget arbeid med oss selv er viktig. Det er derfor vi deltar i retretten og i messen. Og husk, sier pateren, deltakelse i eukaristien er et utrykk for vår kjærlighet til Gud som elsker oss. Kjærligheten kan ikke være en plikt. Og deltakelse i eukaristien – den ekte kjærligheten – gir oss styrke til å møte verden og si : Ja. Kom! Advente! Til Kristus.
.