Førstkommende søndag, den 28. juli, feirer vi Olsok – festen for den hellige Olav i alle messer. Etter høymessen kl 11 inviterer Olavsgildet til kirkekaffe og rømmegrøt.
Ordet Olsok kommer fra det norrøne olavsvaka – man feiret helgenen med tidebønner og våkenatt 28 til 29. juli. I dag brukes ordet olsok også om selve helgendagen – dødsdagen for den hellige Olav som døde på Stiklestad i 1030. Den hellige Olav er Norges vernehelgen, men la oss ikke glemme at han var en av de mest kjente helgener i middelalderen, også i mange andre land.
Lars Roar Langslet skrev følgende i Olsokforedraget i 2012:
«Olavsvenerasjonen spredte seg utrolig raskt over hele nordavsnittet av Europa. Han ble enslags nordisk overhelgen, men kirker til hans ære ble reist i mengder både i England og Irland, på vesterhavsøyene og langs hansakystene fra Danzig til Amsterdam. Så han var ikke norsk særeie – skal det tales om særeie, var han snarere norsk-svensk felleseie. Han favnet alle: Her i Norge var han kongenes ryggstøtte og småfolks beste hjelper, helgen for bøndene men også for sjøfolk og handelsmenn. Han ble kort sagt en drivkraft for nasjonal integrasjon. I århundrer var Hellig Olav symbol for statsliv og rettspleie; i hans navn fikk vi vår første litterære blomstring i høymiddelalderen; han er en sentral skikkelse i vår eldste billedkunst og i den rike middelalderske floraen av legender, viser og sagn.» (les hele foredraget på katolsk.no her)
Hans innføring av «kristenretten» samt et nytt, kristent syn på hvert menneskelivs egenverdi betydde brudd med ættesamfunnets gamle lover. I dagens verden er det særlig viktig å huske den hellige Olavs arv.