Fastetiden begynner med Askeonsdag

fastetid“Fasten vekker oss, den gjør oss mer vare for Gud og vår neste, den gjenvekker vår vilje til å adlyde Gud – den eneste som kan stille vår sult.” (pave Frans)

Fastetiden begynner med Askeonsdag. De troende får askekors på pannen; askekors som symboliserer alt det fastetiden betyr – en tid for fornyelse, anger og omvendelse; en tid som forbereder oss til Påske.

I vår sekulariserte verden har vi lært å holde vår religiøse praksis, fastetiden inkludert, for oss selv. Vi ønsker ikke å vise for mye til omverdenen. Likevel er det viktig at vi i fastetiden vender sinnet mot det som virkelig teller og det krever integritet og engasjement.

I år kan noen, særlig med barn og ungdom hjemme, oppleve enda større behov for å markere fastetidens begynnelse siden Askeonsdag i år faller på samme dag som «Valentine» og der ute, på skole, blant venner, i butikker og sosiale media vil hjerter og roser dominere. Vi skal ikke avvise markeringen av kjærligheten, men den største kjærligheten som Gud viste oss var på korset og det skal fastetiden forberede oss til.

I vår menighet har vi anledning til å delta i Korsveien hver mandag, onsdag og fredag; og den «ekstreme korsveien» på Fløyen fredag før Palmesøndag; det blir fasteretrett for ungdom allerede neste helg (16-18.februar); og for voksne 8.-11.mars; med mulighet til skriftemål i tillegg til det vanlige.

La oss ikke glemme at kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager, mens hver fredag også er en spesiell botsdag. Den nordiske bispekonferansen minner oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:

  • Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
  • Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
  • Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
  • Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.
  • Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
  • Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.